Rullestolrugby
Mitt navn er Gro Maren Skjæveland og jeg er 48 år. Jeg har vært rullestolbruker siden 2019 på grunn av Ehlers Danlos syndrom og lammelse i høyre foten. Sommeren 2023 sa jeg halvhjertet ja til at jeg skulle bli med på en trening til Rolling Thunder i Sandnes. Jeg ble lagt til i en chat for spillerne og tenkte at nå må jeg jo møte opp i alle fall for høflighets skyld. Det viste seg at Rullestolrugby var langt mer spennende enn jeg noen gang kunne forestille meg. Jeg møtte et lag av spillere hvor jeg for første gang i mitt liv følte meg som en del av idrettslag, miljøet i Rolling Thunder var så inkluderende og oppmuntrende. Siden august 2023 har jeg fortsatt å gå på trening, jeg har spilt i sørlandscupen og NM og jeg elsker det.
Etter at jeg fikk egen stol høsten 2024 har jeg også videreutviklet meg som spiller. Jeg jobber systematisk og setter meg stadig nye mål for hvor fokus skal være, hvilke teknikker og taktikk jeg må forbedre meg på. Det er ekstra gøy når jeg ser at dette fokuset gir resultater. Jeg kan ikke spille internasjonalt i dag med gjeldende klassifiseringsregler men jeg har som mål å bli blant de beste angrepsspillerne på nasjonalt nivå.
Jeg elsker det samholdet vi har i rullestolrugbymiljøet i Norge i dag hvor vi er kapable til også å heie på motstanderen under kamp for gode taklinger. Jeg håper vi klarer å få et enda større miljø og at folk ser hvilken fantastisk sport dette er. Under NM 2024 og sørlandscup i Giskehallen (Sandnes) lagde jeg navnebånd til drikkeflaskene våre som spillere satte stor pris på. For mine medspillere har jeg også sydd masse velcro bånd på mål og reparert velcro bånd når sømmer har røket eller reguleringspenner må byttes. Det høres kanskje ubetydelig ut, men spillerne har satt pris på å ha en kreativ syerske med på laget.
Sponsormidlene vil gjøre at jeg kan delta på treninger og turneringer, innkjøp av materialer til nye velcro bånd, samt kjøpe inn hansker, tape, klister og slikt når behovet melder seg. Jeg er uføretrygdet på minstesats og merker at det koster å drive på med denne sporten når jeg har lite fra før av. Å kunne delta i turneringer/kamper er en enorm læring for meg og en viktig faktor i min progresjon i Rullestolrugby – det hadde vært godt å kunne delta uten å bekymre meg for utgiftene.
Jeg er 36 år gammel, 33 av dem har jeg tilbragt i rullestol og har vært aktiv i rullestolrugby siden sommeren 2015.
Jeg begynte i Horten en gang pr uke til å begynne med, etter sommerferien følte jeg at jeg kunne pushe meg selv mer, og begynte også å trene i skien 1 gang hver uke.
Jeg er usikker på om jeg noengang kan klassifiseres for å spille internasjonalt, men jeg kan pushe de som kan til å blir kjappere/sterkere, og på det viset heve vårt nivå internasjonalt.
Pengene vil jeg bruke på mine utgifter til hansker og teip, i tillegg til reiseutgifter på turneringer i Norge.
Eg er snart 27 år, såtte i rullestol i over 10 år og har spelt rullestolrugby i 3 år i Trondheim.
No har eg flytta heim til Øystese, og skal fortsetja å trena i Bergen og for meg sjølv heima.
I løpet av hausten skal eg bli ferdig med masteren min i Bygg- og miljøteknikk frå NTNU.
No når studentlivet er ferdig begynner arbeidslivet, men rugbyen vil fortsatt bli prioritert og sett av tid til.
For sporten er kjekk, positiv, lærerik og gjer meg eit lyspunkt i kvardagen.
Sponsormidlane vil gjera at eg skal kunna fortsetja å holda på med sporten, delta i Norgescupen og ellers delta aktivt lokalt og nasjonalt.
Eg er og har vist meg som ein ressursperson for både laget og klubben i Trondheim, og har fått dratt rullestolgutta godt i gong.
Om det lar seg gjera har eg lyst å få dreis på laget i Bergen, men det tar mykje tid og krefter å køyra 1,5 t ein veg for å dra i gong ei gruppe nybegynnarar.
Ellers er eg ein blid, høgrøsta kar (når det trengs) som er gjekk å ha i miljøet!
Mitt navn er Lars Ivar Eilerås, for 9 årsiden var jeg i en fallulykke som gjorde meg avhengig av rullestol.
Før ulykken var jeg en aktiv gutt som elsket idrett og mosjon, men en ny hverdag i rullestol har ikke hindret meg i å fortsette med idrett.
Helt siden jeg var nyskadet har jeg spilt rullestolrugby og elsker denne sporten.
Nå er jeg klar for min 8. sesong i Oslo rullestolrugbyklubb og en ny sesong for landslaget i samme idrett.
Jeg gleder meg og er klar for å legge ned mer tid til trening enn noen sesong tidligere.
Pengene vil gjøre det mulig for meg å bistå med å bygge opp robuste lag i flere deler av landet, og å kunne bidra med frivillig arbeid i den sammenheng.
De vil også gjøre det mulig for meg å kunne holde på med idretten jeg elsker, og bidra til å utvikle sporten i flere klubber enn bare Oslo rullestolrugbyklubb.
Rullestolbasket
Jeg er en aktiv gutt på 14 år.
Jeg har spilt rullestolbasket i 3 år og spiller for to lag B.H.I.L Titans og Kirkevoll basketballklubb.
Som aktiv på to lag går det mye penger på reiser til turneringer i inn og/eller utland.
Pengene vil gjøre det lettere for meg å være med på mer.
For meg er det viktig å være med på dette da det å møte andre rullestol basketlag hjelper meg til å bli en bedre spiller.
